Grønne fingre? Jeg?

Tror sannelig mine blomsterferdigheter er i ferd med å utvikle seg til det bedre! Særlig i forhold til den "krevende" orkideplanten, en plante jeg egentlig aldri har forstått meg på. Jeg aner ikke hvor mye penger jeg har investert i disse plantene, de er jo utrolig vakre og jeg har ofte vært misunnelig på naboers og venners vinduskarmer fylt med orkideer i all sin prakt.

Mine har holdt fasongen en liten stund, for så å plutselig stå som noen uttørkede pistrete greiner som minner om alt annet enn en vakker plante. Dette til tross for å ha fulgt uttallige kjerringråd, som at de skal ha en eggeglassporsjon med vann i uken, ikke stå i sol, ikke flyttes på (de er visst veldig vanedannende etter hva jeg har hørt), dusjes under vann en gang i uken, la dem stå og trekk i vann en gang i uken...og så videre... Jeg var nær ved å ta til takke med falske planter i denne kategorien da jeg bestemte meg for å prøve en siste gang å få liv i to ganske så døde orkideer jeg hadde stående. Og det må ha hendt noe magisk med mine fingre det siste året; jeg klarte nemlig å få liv i dem igjen! Jeg, som tidligere ikke klarte å holde liv i en kaktus en gang! Denne gang var det svigermors gode råd som fikk prøvd seg- og sannelig virket de. Jeg holdt på i 6-8 mnd før det i det hele tatt kom tegn til en ny knopp, men hvert eneste tegn til at plantene trivdes gav meg mot til å fortsette, og å ikke falle for fristelsen til å kaste disse stenglene i søppelet. Nå har jeg to flotte orkideer som jeg vokter bedre enn gull. De får sitt ukentlige stell hver fredag; 10 minutter i vasken under rennende vann, for deretter å stå og renne overskuddet av seg før de settes tilbake i vinduskarmen.

Jeg har lov å være litt stolt av dette, har jeg ikke? ;-)

Klem

Siv